Torggata 21
Hva har skjedd med pitesamene i vårt område?
Pitesamene sitt område var HER – hvor ble det av dem? Er de (vi) her ennå? Går det en rød tråd gjennom historien fra sølvgruva i Nasafjell på 1600-tallet via kraniene i Jokkmokk og Lappholla i Gildeskål, til dagens gruveplaner på samisk jord?
Ellen Hafsø skriver bøker som omhandler samenes og kvenenes historie. Nå er hun i gang med en ny roman om pitesamer i vårt område. Tirsdag 1. februar kommer hun til Fauske bibliotek og forteller om arbeidet med den kommende boka og leser en nyskrevet novelle.
Foto: Privat
Begrensede plasser: Maks 30 personer. Munnbindpåbud for publikum innendørs.
Fri inngang.
Boksalg av tidligere utgitte bøker.
Velkommen!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
«Jeg vil fortelle om ei bok jeg holder på å skrive. Min interesse for pitesamene våknet da jeg leste om «Lappholla», et område utenfor kirkegården i Gildeskål der det sies at samer ble begravd før i tiden. Samer skal ha blitt tvunget til hardt gruvearbeid, så hardt at noen av dem døde av det – de ble kastet i «Lappholla». Noen sier at dette «bare» er et sagn. Men hvor kommer sagnene fra? Jeg tror at sagn i de fleste tilfeller bygger på virkelige hendelser. Jeg tror at Lappholla har eksistert, men kan ikke bevise det. Uansett kommer jeg til å ta dette med i min roman
Spørsmålet er hva som har skjedd med samene i vårt område. Petter Dass skrev om de stolte sjøsamiske jektebyggerne i Beiarn. Vi vet det har vært reindrift på Bodøhalvøya og markesamer og bygdesamer i alle kommunene i Sør-Salten. Og naturligvis fjellsamer i Sulitjelma, på Saltfjellet, på Ranfjellet, i Beiarn og flere steder. I historiebøkene leser jeg at samene mange plasser forsvant eller «gikk opp i den norske befolkning.» Er det så enkelt? Hva betyr det at de forsvant?
Norge er ifølge grunnloven, et land tuftet på territoriet to folk. Ønsker vi at samisk språk, musikk og handverk (duodji) skal være en del av vårt lands stolte kultur? Og ønsker vi, ikke minst, å bevare det lille som er igjen av samisk reindrift? Hvis vi svarer ja på disse spørsmålene, hva må vi gjøre?
Jeg tenker at en god start er å bli bevisst på historia. Sette seg inn i hva som har skjedd opp igjennom de siste hundreårene. Jeg har tatt for meg pitesamene, jeg prøver å finne ut hva som har foregått, hvorfor de har blitt så få og så usynlige. Jeg tror at det å kjenne historia (og historiene) gir oss en uvurderlig kunnskap i forhold til å ta tak i nåtida. Målet må være å skape forutsetning for vekst og blomstring også for det som har vært i ferd med å forsvinne eller bli usynlig.» – Ellen Hofsø
